fbpx

Forbud mot oljefyr med fossil olje

Forbud mot oljefyr med fossil fyringsolje til oppvarming av bygninger

Den 1. januar 2020 blir det forbudt å bruke fossil fyringsolje til oppvarming av bygninger. Det betyr at alle må ha tatt i bruk alternative oppvarmingsløsninger innen nyttår. Kommunene har ansvar for å håndheve forbudet.

oljefyr

Et godt alternativer til oljefyr er varmepumpe. Enova har gitt støtte til rundt 14.000 husstander som har skiftet ut oljefyren eller oljekaminen. For dem som ennå ikke har gått over til nye oppvarmingskilder begynner det å haste, men det er fortsatt mulig å få støtte fra Enova.

Støtteordningen finner du her (Enova)

Endrede støttesatser fra januar 2021

På grunn av koronasituasjonen har Enova nå valgt å utsette disse endringene til 1. januar 2021. Les mer om endringene her. Mer informasjon fra Enova i forbindelse med Covid19-situasjonen kan du lese her.

Spørsmål og svar om forbud mot oljefyring

Dersom du er eier eller bruker av et fyringsanlegg som bruker mineralolje til å varme opp en bygning, så gjelder forbudet deg. Selve forbudet gjelder fra og med 1. januar 2020.

Med ‘mineralolje’ menes her alle former for fossil olje; tung og lett fyringsolje, fyringsparafin, diesel og andre flytende fossile brensler. Med ‘oppvarming’ menes her oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann. Det er tilstrekkelig at fyringsanlegget dekker ett av disse varmebehovene for å falle inn under definisjonen av oppvarming. Bruk av mineralolje til andre formål enn oppvarming av bygning, for eksempel tørking eller industriprosesser, faller ikke inn under denne definisjonen av oppvarming. Med ‘bygning’ menes konstruksjon med tak, vegger og tekniske installasjoner. Som bygning regnes også brakker og andre midlertidige bygninger. Enkelte typer bygg og bruksområder har unntak eller utsatt frist for forbudet. Se neste spørsmål.

Følgende bygg har fått unntak fra forskriften, og kan dermed bruke mineralolje til oppvarming også etter 2020:

  • fritidsboliger, fyrstasjoner og bygninger til seterdrift som ikke er tilkoblet strømnettet.
  • bygninger hvor hovedformålet med forbrenningsanlegget er å levere energi til fremstilling eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter.

Følgende bygg har fått utsatt frist frem til 1. januar 2025, dvs. at de bare kan bruke mineralolje til oppvarming frem til 1. januar 2025:

  • driftsbygninger i landbruket

  • sykehusbygninger med døgnkontinuerlig pasientbehandling

Dersom du er eier eller bruker av et fyringsanlegg i et slikt bygg, er det altså ikke nødvendig å søke om unntak.

Regelverket åpner også for unntak av hensyn til forsyningssikkerhet. Det er NVE som i forskrift eller enkeltvedtak bestemmer at forbudet ikke får anvendelse i et avgrenset geografisk område og innenfor en tidsavgrenset periode.

Forbudet vil heller ikke være til hinder for at mineralolje kan brukes til oppvarming ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet eller ved utfall av annen varmekilde.

Behovet for unntak fra forbudet skal i utgangspunktet være ivaretatt gjennom bestemmelsene nevnt over.

Erfaringsmessig kan det likevel oppstå uforutsette situasjoner som gjør at det er nødvendig å ha en sikkerhetsventil. Dette er bakgrunnen for at det ble tatt inn en generell unntaksbestemmelse (§ 12) i forskriften, som gir kommunen adgang til å gjøre unntak fra forbudet i enkelttilfeller. Kravet for å kunne gi unntak er at det må foreligge “særlige grunner”. Eier eller bruker av fyringsanlegget må søke til kommunen om unntak etter § 12. Det er kommunen som skal vurdere om kravet til særlige grunner er oppfylt. Kommunen har imidlertid ingen plikt til å gi unntak, og de kan også sette vilkår for unntaket. 

Hva som kan utgjøre særlige grunner, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det kan dreie seg om situasjoner der forbudet får utilsiktede konsekvenser, medfører uforholdsmessig høye kostnader og/eller viser seg å være teknisk umulig eller svært utfordrende å overholde. Miljødirektoratet har laget en veileder til kommunene med noen eksempler på hva som kan utgjøre slike “særlige grunner”. Kommunen bør også se hen til byggets funksjon, for eksempel om det aktuelle bygget dekker en samfunnskritisk funksjon, og om en overgang fra oljefyring til fornybar energi vil kunne svekke eller true denne funksjonen. Unntakshjemmelen bør imidlertid brukes med varsomhet. Det skal for eksempel svært mye til for at høye kostnader alene kan begrunne unntak etter § 12.

Ja, regelverket er ikke til hinder for dette. Olje av biologisk opprinnelse (biofyringsolje, biodiesel og bioparafin basert på animalsk eller vegetabilsk råstoff) er ikke omfattet av forskriften, og kan derfor brukes også etter 1. januar 2020.

Vi anbefaler at du får en teknisk vurdering av om ditt anlegg er egnet for bruk av biofyringsolje før du tar dette i bruk.

Forskriften regulerer ikke hva mineralolje skal erstattes med. Det er lagt til grunn at de fleste vil erstatte oljefyring med fornybar energi, som fjernvarme, varmepumper, elektrisitet eller bioenergi.

Enova har en omfattende veiledning til hvilke energitiltak man kan gjøre i egen bolig, herunder bytte fra oljefyr til ulike alternativer. Les mer på Enovas nettsider: https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/

Enova har en støtteordning til de som bytter ut sin oljefyr/parafinkamin og fjerner oljetanken, frem til 31. desember 2019.

I 2019 gir Enova 10 000 kroner i støtte til dem som bytter ut oljefyren med en væske-til-vann-varmepumpe, luft-til-vann-varmepumpe, biokjel, bio-ovn med vannkappe eller fjernvarme. I tillegg kommer støtten til ny varmeløsning. Det betyr at man totalt kan få inntil 20 000 kroner i støtte til å fjerne oljefyr og -tank og installering av ny løsning i 2019. Har du oljekamin, får du 3 000 kr hvis du erstatter den med en rentbrennende vedovn, pelletskamin eller luft-til-luft-varmepumpe. Når forbud mot oljefyr trer i kraft i 2020 avsluttes støtten til oljeutfasing helt.

Les mer om hva og hvor mye Enova støtter på deres nettsider: https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/fjerne-fossil-oppvarming/

Forbudet vil gjelde all bruk av mineralske oljer uavhengig av om den nylig er kjøpt inn eller har ligget på tanken lenge. Det er ingen overgangsperiode. Dette var blant annet en av årsakene til at forbudet ble varslet i god tid i forveien, slik at boligeiere og brukere av fyringsanlegg/kaminer kunne tilpasse bruken tidligst mulig. Denne fristen ble første gang varslet i klimameldingen i 2012, senere i klimameldingen i 2017, samt i offentliggjøring av utkast til forskrift i 2017. Utkast til forskrift har deretter vært på høring i to omganger. Enova har gjennom flere år støttet omlegging til alternative energiløsninger.

Det er kommunene som er ansvarlig for å følge opp at det ikke brukes mineralolje til oppvarming etter 1. januar 2020.

De som i dag fyrer med mineralolje har normalt også en oljetank, enten frittstående utendørs eller innendørs (kjeller e.l.), eller nedgravd på tomta. Når fyring med mineralolje blir forbudt fra 2020, vil mange bytte ut sitt oljefyringsanlegg, og oljetanken vil tas ut av bruk.

Tankeier har plikt til å unngå forurensning, og tanker som ikke er i bruk, skal primært tømmes og fjernes. Det følger av forurensningslovens § 7 at ingen må ha eller gjøre noe som kan medføre fare for forurensning. Tankeier har derfor plikt til å forebygge lekkasjer og rydde opp i eventuell forurensning som oppstår. Hva som kreves av tankeier vil variere med blant annet type tank, alder og plassering. Når tankene ikke lengre er i bruk, må tankeier selv vurdere om oppgraving eller igjenfylling av tanken vil være mest hensiktsmessig. For å unngå fare for forurensning bør tankene tømmes helt for restolje. Oljen vil være farlig avfall, og må leveres til lovlig avfallsmottak.

Enkelte kommuner har vedtatt særskilte krav for nedgravde oljetanker gjennom forurensningsforskriftens kapittel 1. Les mer om ofte stilte spørsmål om nedgravde oljetanker på Miljødirektoratets hjemmesider.

NB: Vi tar forbheold om løpende endringer i regelverket, se Enova.no for oppdaterte endringer

Handlekurv

Kontakt oss