Hvor mye strøm bruker en varmepumpe, og hva kan du spare?

Hvor mye strøm en varmepumpe bruker, avhenger av varmebehovet, været, anlegget og bruken. Strømforbruket varierer gjennom døgnet og året; det finnes ikke ett kWh-tall som passer alle. Når varmepumpen erstatter direkte elektrisk oppvarming, kan den levere den samme varmen med mindre strøm.

For å vurdere et spareanslag må du skille mellom tre ting: strømmen varmepumpen bruker, boligens samlede strømforbruk og det du betaler på regningen. Her får du en forklaring og et regneeksempel du kan følge trinn for trinn.

Strømforbruk per time og døgn: forskjellen på kW og kWh

Effekt, målt i kilowatt (kW), beskriver hvor mye energi som brukes eller leveres per tidsenhet. På en varmepumpe må du skille mellom tilført elektrisk effekt og avgitt varmeeffekt. En oppgitt varmeeffekt er ikke det samme som elektrisk effektbehov.

Energi, målt i kilowattimer (kWh), beskriver mengden over en periode. Et apparat som trekker jevnt 1 kW elektrisk effekt i tre timer, bruker 3 kWh strøm. Dette er et regneeksempel, ikke et anslag for en bestemt varmepumpe.

Et forenklet time- og døgn-eksempel: Hvis gjennomsnittlig tilført elektrisk effekt er 0,5 kW i én time, brukes 0,5 kWh. Dersom den samme gjennomsnittseffekten gjelder i 24 timer, blir forbruket 12 kWh. Dette er valgte regneforutsetninger, ikke normalt eller forventet forbruk; virkelig effekt og driftstid varierer.

Varmepumpens belastning varierer gjennom døgnet og sesongen. Maksimal oppgitt effekt ganget med 24 timer gir derfor ikke et pålitelig svar på normalt døgnforbruk. For å finne faktisk strømbruk trenger du måling, eller en beregning med tydelige forutsetninger om driften.

COP, SCOP og faktisk årsytelse

COP er forholdet mellom avgitt varmeeffekt og tilført elektrisk effekt ved bestemte drifts- eller testforhold. En COP på 3 betyr at anlegget under disse forholdene gir tre ganger så mye varmeeffekt som det bruker i elektrisk effekt. Tallet må ses sammen med temperaturene og øvrige testvilkår.

SCOP beskriver standardisert sesongeffektivitet for oppvarming. For luft–luft-produkter er blant annet klimaprofilen viktig når du sammenligner energimerkingen. Standardiserte verdier gjør det enklere å sammenligne produkter, men er ikke en måling av ditt hus.

Faktisk årsytelse beskriver forholdet mellom levert varmeenergi og brukt strøm over den perioden og for de delene av anlegget som er med i målingen. Her må det være klart om for eksempel vifter, avriming, sirkulasjonspumper, standby og elektrisk tilleggsvarme inngår. Anlegg med forskjellig måleomfang kan ikke sammenlignes direkte.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å dele hele boligens årsforbruk på produktets SCOP. Varmepumpen overtar ikke automatisk alt strømforbruk eller hele oppvarmingen.

Les mer om varmepumpebegreper, eller se hvordan varmepumpen flytter varme.

Hva avgjør hvor mye strøm du kan spare?

Først må du vite hvilken oppvarming varmepumpen erstatter. Et regnestykke for panelovner kan ikke uten videre brukes ved utskifting av en eksisterende varmepumpe eller når du erstatter vedfyring.

Disse forholdene er sentrale:

  • Varmebehovet: Hvor mye varme boligen trenger med den temperaturen, det arealet og den bruken du ønsker.
  • Energidekningen: Hvor stor del av årets varmeenergi varmepumpen faktisk leverer. Dette er noe annet enn hvor stor del av maksimal varmeeffekt den dekker på en kald dag.
  • Årsytelsen: Hvor mye varme du får per kWh strøm gjennom året, med et tydelig avgrenset anlegg og måleomfang.
  • Varmefordelingen: Om varmen når rommene som tidligere ble varmet på andre måter, og hvor mye tilleggsvarme som trengs.
  • Bruken før og etter: Om du øker temperaturen, varmer flere rom eller begynner med kjøling.

For luft–luft påvirker blant annet planløsning og åpne eller lukkede rom hvor mye av romvarmen anlegget kan dekke. For luft–vann må det vannbårne systemet, vanntemperaturene og eventuell varmtvannsproduksjon inngå i vurderingen. En besparelse for romoppvarming skal ikke uten videre overføres til tappevann.

Strømforbruk og besparelse per år: et regneeksempel

Dette er et valgt regnestykke for å forklare metoden. Det er ikke et løfte om hva du vil spare, en beskrivelse av en normalbolig eller et dokumentert resultat fra en bestemt modell.

Vi sammenligner ett år før og etter installasjon, med disse antakelsene:

  • Boligen trenger 12 000 kWh nyttig romvarme. Vær, oppvarmet areal, innetemperatur og bruk er uendret.
  • Før installasjon leveres romvarmen med direkte elektrisk oppvarming. Vi regner forenklet med 1 kWh strøm per kWh nyttig romvarme.
  • Varmepumpen dekker 60 % av årets romvarmeenergi. Resten leveres fortsatt med direkte elektrisk varme.
  • Antatt årsytelse er 3,0: 3 kWh levert romvarme per kWh strøm til pumpesystemet. Avriming, vifter og relevant hjelpe- og standbyforbruk er forutsatt inkludert i denne avgrensningen. Elektrisk tilleggsvarme til resten av romvarmebehovet regnes separat. Verdien er valgt for eksemplet, ikke hentet fra et SCOP-merke.
  • Annen strømbruk, inkludert tappevann, er uendret 6 000 kWh. Vi legger ikke til ny kjøling i hovedeksemplet.

Slik blir energiregnskapet

  1. Varmepumpen leverer: 12 000 × 0,60 = 7 200 kWh varme.
  2. Strøm til varmepumpen: 7 200 / 3,0 = 2 400 kWh.
  3. Strøm til resterende romvarme: 12 000 × 0,40 = 4 800 kWh.
  4. Ny samlet strømbruk til romvarme: 2 400 + 4 800 = 7 200 kWh.
  5. Spart strøm til romvarme: 12 000 − 7 200 = 4 800 kWh, altså 40 % av strømmen som tidligere gikk til denne oppgaven.

Når den øvrige strømbruken tas med, går boligens samlede forbruk i eksemplet fra 18 000 til 13 200 kWh. Det tilsvarer omtrent 26,7 % mindre samlet strømbruk, selv om reduksjonen for romoppvarming er 40 %.

Forskjellen viser hvorfor en besparelse for oppvarming ikke bør presenteres som den samme prosentvise besparelsen for hele boligen.

Hva skjer hvis forutsetningene endres?

Med samme varmebehov og energidekning, men en antatt årsytelse på 2,5 i stedet for 3,0, blir beregnet spart strøm 4 320 kWh. Med årsytelse 4,0 blir differansen 5 400 kWh. Dette er alternative regneforutsetninger, ikke et dokumentert forventningsintervall.

Hvis hovedeksemplet i tillegg får 300 kWh ny strømbruk til kjøling, blir netto reduksjon i samlet strømforbruk 4 500 kWh. Mer komfort kan være ønsket, men den ekstra energibruken må være med i sammenligningen.

For samme avgrensning kan beregningen skrives slik:

Spart strøm = årlig romvarmebehov × energidekningsgrad × (1 − 1 / årsytelse).

Formelen forutsetter direkte elektrisk oppvarming før tiltaket, uendret varmebehov og direkte elektrisk varme til den delen pumpen ikke dekker. Ny kjøling og annet tilleggsforbruk utenfor beregningen må trekkes fra. Andre utgangspunkt krever et annet energiregnskap.

Fra spart strøm til kroner

For å finne en kostnadsforskjell må du bruke kostnaden for strømmen du faktisk slipper å kjøpe. Den kan avhenge av tidspunkt, strømavtale, avgifter, variable deler av nettleien og eventuell støtte- eller prisordning.

I regneeksemplet velger vi en forenklet marginal strømkostnad på 1,50 kr/kWh inkludert mva. Beløpet omfatter strøm, variable deler av nettleien og avgifter som antas å falle bort når forbruket reduseres. Det er en hypotetisk regneforutsetning, ikke dagens markedspris eller en anbefalt prisprognose.

Da blir regningen:

4 800 kWh × 1,50 kr/kWh = 7 200 kroner lavere variabel energikostnad.

Fastledd er ikke med. Det er heller ikke investering, finansiering, service eller endringer i nettleiens kapasitetstrinn. Beløpet viser dermed ikke netto lønnsomhet eller hvor mye hele årsregningen vil falle. Med de 300 kWh ekstra til kjøling bruker vi samme illustrative pris på 1,50 kr/kWh for spart varmestrøm og ny kjølestrøm. Kostnadsforskjellen blir da 4 800 × 1,50 − 300 × 1,50 = 6 750 kroner.

Et faktisk kostnadsanslag bør bruke relevante priser for perioden da strømmen spares. Å dele hele strømregningen på antall kWh kan gi feil grunnlag hvis regningen inneholder kostnader som ikke faller bort når forbruket reduseres.

Hva må til for å vurdere lønnsomheten?

Be om et tilbud som viser samlet installasjonskostnad og nødvendig tilpasning av boligen eller varmeanlegget. Sammenhold dette med et spareanslag som bygger på din oppvarming, ditt forbruk og tydelige forutsetninger.

Før du bruker et tall for tilbakebetalingstid, bør du vite:

  • Hvilke kostnader som inngår i investeringen.
  • Hvilken oppvarming og energimengde som erstattes.
  • Hvilke antakelser om årsytelse, energidekning og strømpris som er brukt.
  • Hvordan drift, service, mulig reparasjon og finansiering behandles.
  • Hvilken levetid beregningen legger til grunn, og hvordan usikkerheten håndteres.

Eventuell støtte må vurderes etter gjeldende vilkår for tiltaket. Ikke trekk et støttebeløp fra investeringen uten å ha avklart at prosjektet omfattes. For luft–vann kan du kontrollere Enovas ordning og videre informasjon før du går videre.

Slik vurderer du resultatet etter installasjon

Start med forbruk i kWh og sammenlign perioder med opplysninger om vær, bruk og temperatur. En lavere regning kan skyldes lavere strømpris. En kaldere vinter eller økt bruk av boligen kan gjøre at totalforbruket stiger, selv om varmepumpen bruker mindre strøm enn alternativ oppvarming ville ha gjort under de samme forholdene.

Noter derfor vesentlige endringer: flere oppvarmede rom, høyere temperatur, mer hjemmekontor, elbillading, kjøling eller endret vedfyring. En før–etter-sammenligning av hovedmåleren alene isolerer ikke varmepumpens virkning.

Avklar med installatøren hvordan strømbruk og eventuell levert varme kan måles på en egnet måte. Enova anbefaler måling av strøm og varme for å kunne kontrollere ytelsen til luft–vann-anlegg. Målerne og beregningen må omfatte de samme delene av anlegget og samme periode.

En appverdi eller en separat strømmåling er ikke i seg selv en måling av spart energi. For å beregne årsytelse må også levert varme være kjent, og for å beregne besparelse må du ha et begrunnet sammenligningsgrunnlag.

Hvis forbruk eller drift endrer seg uventet, bør årsaken undersøkes før du konkluderer med at anlegget må skiftes.

Hva kan vi si om miljøet?

Når varmepumpen leverer samme varme med mindre elektrisk energi, reduseres strømbehovet til oppvarmingen. En beregning av spart strøm er likevel ikke alene en fullstendig beregning av klima- eller miljøvirkningen.

Et klimaanslag må blant annet angi hva varmepumpen erstatter, hvilken kraftmiks og tidsperiode som brukes, og om produksjon, kuldemedium, mulig lekkasje og avhending av utstyret er med. Uten et slikt grunnlag bør ikke spart strøm omregnes til et fast antall kilo CO₂ eller et generelt prosentløfte.

Vanlige spørsmål om strømforbruk og besparelse

Hvor mye strøm bruker en varmepumpe per døgn?

Det finnes ikke ett døgnforbruk som gjelder alle anlegg. Varmebehov, vær, innstillinger, kapasitet og bruk varierer. Bruk en egnet måling eller et konkret beregningsgrunnlag fremfor å gange maksimal effekt med 24 timer.

Betyr SCOP 5 at strømregningen blir en femtedel?

Nei. SCOP beskriver standardisert sesongeffektivitet under angitte forhold. Den gjelder ikke hele boligens strømbruk eller alle kostnader på regningen. Også varmepumpens faktiske energidekning må være kjent.

Kan jeg bruke hele årsforbruket mitt i et spareanslag?

Årsforbruket er et utgangspunkt, men strøm til romvarme må skilles fra andre formål. Har du vedfyring eller annen oppvarming, må også den tas med. Et anslag som behandler alt strømforbruk som oppvarming, blir misvisende.

Kan kjøling spise opp noe av besparelsen?

Ja. Hvis kjøling er ny bruk, kommer den i tillegg til forbruket du sammenligner med. Hvor mye den påvirker årsresultatet, avhenger av faktisk bruk. Les om aircondition og kjøling.

Kan strømregningen øke selv om varmepumpen sparer strøm?

Ja. Endrede priser, nettleie eller annen bruk kan øke regningen. Vurder energibruk i kWh og kostnader hver for seg, og ta hensyn til vær og bruk før du vurderer årsaken.

Hvor raskt er varmepumpen nedbetalt?

Det krever en beregning av investeringen og den forventede netto besparelsen for ditt prosjekt. Eksemplet i denne guiden viser bare en illustrert forskjell i strømbruk og variabel energikostnad. Det dokumenterer ingen bestemt tilbakebetalingstid.

Be om et anslag du kan etterprøve

Ha gjerne årsforbruk, dagens oppvarming og opplysninger om boligen klare når du tar kontakt. Be om å få forklart hvor stor del av varmebehovet løsningen skal dekke, hvilken årsytelse som er lagt til grunn, og hvilke kostnader spareanslaget omfatter.

Kontakt oss om varmebehov og valg av løsning.

Tilbake til guidene om varmepumper.

Handlekurv

Kontakt oss









    Hvordan ønsker du at vi skal kontakte deg?


    Norsk Varmepumpe Senter
    Personvernoversikt

    Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.